For noen dager siden kunngjorde den indonesiske regjeringen at de ville redusere fritaksterskelen for importavgift for e-handelsvarer fra 75 dollar til 3 dollar for å begrense kjøp av billige utenlandske produkter, og dermed beskytte innenlandske småbedrifter. Denne politikken trådte i kraft siden i går, noe som betyr at indonesiske forbrukere som kjøper utenlandske produkter gjennom e-handelskanaler må betale moms, importskatt og toll fra mer enn 3 dollar.

I følge politikken er importavgiftssatsen for bagasje, sko og tekstiler forskjellig fra andre produkter. Den indonesiske regjeringen har satt en importavgift på 15–20 % på bagasje, en importavgift på 25–30 % på sko og en importavgift på 15–25 % på tekstiler, og disse avgiftene vil være på 10 % moms og 7,5–10 % inntektsskatt. Den pålegges på et grunnnivå, noe som gjør at det totale skattebeløpet som skal betales ved importtid øker betydelig.

Importavgiftssatsen for andre produkter er pålagt 17,5 %, som utgjør 7,5 % importavgift, 10 % merverdiavgift og 0 % inntektsskatt. I tillegg er bøker og andre produkter ikke underlagt importavgifter, og importerte bøker er fritatt for merverdiavgift og inntektsskatt.

Som et land med øygruppen som det viktigste geografiske trekk, er logistikkkostnadene i Indonesia de høyeste i Sørøst-Asia, og står for 26 % av BNP. Til sammenligning står logistikk i naboland som Vietnam, Malaysia og Singapore for mindre enn 15 % av BNP, Kina har 15 %, og utviklede land i Vest-Europa kan til og med oppnå 8 %.

Noen i bransjen påpekte imidlertid at til tross for den store effekten av denne politikken, har det indonesiske e-handelsmarkedet fortsatt mye vekst å oppdage. «Det indonesiske markedet har stor etterspørsel etter importerte varer på grunn av befolkning, internettpenetrasjon, inntektsnivå per innbygger og mangel på innenlandske varer. Derfor kan det å betale avgifter på importerte varer påvirke forbrukernes kjøpelyst til en viss grad. Etterspørselen etter grenseoverskridende handel vil imidlertid fortsatt være ganske sterk. Det indonesiske markedet har fortsatt muligheter.»

For tiden domineres omtrent 80 % av Indonesias e-handelsmarked av C2C e-handelsplattformen. Hovedaktørene er Tokopedia, Bukalapak, Shopee, Lazada, BliBli og JDID. Aktørene produserte omtrent 7 til 8 milliarder GMV, den daglige ordrestørrelsen var 2 til 3 millioner, kundens enhetspris var 10 dollar, og selgerbestillingen var rundt 5 millioner.

Blant dem kan ikke makten til kinesiske aktører undervurderes. Lazada, en grenseoverskridende e-handelsplattform i Sørøst-Asia som er blitt kjøpt opp av Alibaba, har opplevd en vekstrate på over 200 % i to år på rad i Indonesia, og en brukervekstrate på over 150 % i to år på rad.

Shopee, som er investert av Tencent, anser også Indonesia som sitt største marked. Det rapporteres at Shopee Indonesias totale ordrevolum i tredje kvartal 2019 nådde 63,7 millioner bestillinger, tilsvarende et gjennomsnittlig daglig ordrevolum på 700 000 bestillinger. I følge den siste mobilrapporten fra APP Annie er Shopee nummer ni blant alle app-nedlastinger i Indonesia og rangerer først blant alle shoppingapper.

Faktisk, som det største markedet i Sørøst-Asia, har Indonesias politiske ustabilitet alltid vært den største bekymringen for selgere. I løpet av de siste to årene har den indonesiske regjeringen gjentatte ganger justert tollpolitikken sin. Så tidlig som i september 2018 økte Indonesia importavgiftssatsen for mer enn 1100 typer forbruksvarer med opptil fire ganger, fra 2,5 % til 7,5 % den gangen til maksimalt 10 %.

På den ene siden er det sterk etterspørsel i markedet, og på den andre siden strammes det stadig inn i politikken. Utviklingen av grenseoverskridende eksport av e-handel i det indonesiske markedet er fortsatt svært utfordrende i fremtiden.